Er så rart og tenke på hvor fort tiden har gått. For 4 uker siden idag lå jeg på sykehuset og hadde etter 13 timer og et keisersnitt fått min lille engel William.
Selv om det gjorde veldig vondt og man ble sliten og lei, så er det nå i dag absolutt verdt det. Og så er jeg så glad for at jeg har fått en så snill gutt som sover mye, bare våkner og gråter når det er luft, ny bleie eller mat som står høyt på ønskelisten. Må si at det er veldig godt etter at jeg i hele svangerskapet slet med kvalme, oppkast og bekkenproblemer. :)
For hver dag som går blir ting lettere og lettere, og vi koser oss mer og mer.
Han forandrer seg jo så mye hver dag som går, mere våken...
Så nå gleder vi oss til første latter og disse små ting som gjør alle foreldre skrullette...
Og så er det så deilig og ha kommet inn i rutiner med mat og stell.
Man forstår at man er mamma til en liten en når man er overlykkelig for hver rap og hver bæsjebleie man bytter. Og at man blir engstlig om det blir stille og kontrollerer at han fortsatt puster.
Er vel sånn nå det første året eller to, før man bare gleder seg til litt ro på kvelden og må lære den lille at man ikke promper og raper overalt. :) Rart de små blir forvirra???
Eneste demperen så langt i rollen som mamma er at alle forventer at du skal amme... Det er rett og slett ammepress fra alt som finnes av helsepersonell. Vi har prøvd på alt som står i vår makt og har gang på gang fått beskjed om at jeg gjør alt riktig, men likevel så spør folk som kommer inn i vårt liv og oppfølging av lillegutt om vi ammer. Hvorfor er det ingen som kan forstå at vi har prøvd, man at det bare er så mye jeg kan gjøre som mor for å få lillegutt til og ta pupp. At han ikke suger når han har puppen i munn er det desverre svært lite jeg får gjordt noe med... Så her pumper jeg og gir på flaske, pluss MME...
Nå skal jeg kose meg resten av dagen med mine 2 vakringer. Og så blir det en tur til mine foreldre på en forsinket julemiddag med besteforeldre og min bror.
Ha en flott søndag :)
Så vakker han er Chatrine!!! Det er virkelig fantastisk å bli mamma!!! Og dette med ammingen kjenner jeg meg så igjen i!!!! Jeg også prøvde virkelig å få det til, men det gikk bare ikke, og det ble et evig mas og stress!!! Så vi gikk over til flaske og nan og etter det har alt gått som en drøm og vi bare koser oss!!! Du må kjenne på selv hvor lenge du orker å prøve, men ikke bry deg om hva andre mener.. Du vet best hva som er det beste for sønnen din!! Og jeg kan si med erfaring at det å gi flaske har mange fordeler, så ikke se på det som noe nederlag!! Det viktigste er at sønnen din får mat, blir fornøyd, og at dere koser dere sammen og ikke stresser!!! Lykke til videre i tiden fremover hvertfall!! Du har masse å glede deg til!!
SvarSlett